onsdag, juni 24, 2009

Skjebnens ironi


Jeg har insett at min kjære balkongkaprifol, som har fått én blomst i år (mot ingen i fjor), sannsynligvis er av den duftfri typen. Oh the irony! Bedre lykke neste gang. Jeg gir meg ikke. 

Bildet viser en lignende type kaprifol, men med en humle på vei inn i en av blomstene (midt på, litt vanskelig å se). Jeg elsker humler! Særlig når de krabber inn i blomster, og sliter litt med å rygge ut igjen. Med pelsen full av blomsterstøv. 

6 kommentarer:

Elise sa...

Haha, "sliter med å rygge ut igjen"! Jeg måtte le litt. Morsomt skrevet.

Leila sa...

"Særlig når de krabber inn i blomster, og sliter litt med å rygge ut igjen. Med pelsen full av blomsterstøv. " Å, du kan få sagt det - genialt!:-)

Nanne sa...

Jeg liker humler, jeg også! Synes de er søte:)Det er et bol med bittesmå åkerhumler et sted i muren i huset vårt, og de skal få være i fred:)

Balder sa...

:) humlebeskrivelsen fikk meg til å tenke på Olivier, den store røde katten, som satt fast i katteluka en dag da eieren kom hjem

Glamourbibliotekaren sa...

Elise&Leila: Jeg bare beskriver det jeg ser :D

Nanne: så fint!

Balder: Indignert, lettere fornærmet og noen kilo for mye :)

Glamouroversetteren sa...

Åh, nå ble jeg nesten ulykkelig på dine vegne.
Jeg har kilometervis med kaprifol på en hyttetomt der vi sliter litt med å få den til å forstå at den ikke skal være overalt. Den legger ut snubletrådene sine så fort den ser sin snurt til det. Formildende omstendighet er at den dufter godt, og det er alltid noe å plukke inn på bordet.
Du skulle gjerne fått noen meter! :)