fredag, februar 09, 2018

Glamourspørsmål: Permisjonsliv (for spesielt interesserte - og dessuten Oslo-orientert)


Så bitteliten...


Det kom inn et ønske om at jeg skulle skrive litt om permisjonen min! Den er dessverre over nå, og det har virkelig vært den beste perioden i mitt liv, tror jeg trygt jeg kan si. Jeg har ikke blogget mye om babylivet her, og kommer heller ikke til å gjøre det, men litt kan jeg jo dele. Jeg har inntrykk av at sånt kan få en blandet mottagelse, siden det varierer hvordan man har det i den første tiden. Noen sover mye, andre lite, både voksne og babyer. Noen er slitne hele tiden og føler seg kanskje ekstra ensomme i denne perioden. Alle har utfordringer på sine vis, og alle gjør det som funker best for dem. Jeg vet det kan være provoserende å lese om andre som har det bra hvis man selv ikke har det så bra. Og jeg vet at jeg har vært veldig, veldig heldig. Vi har vært to voksne hele tiden ettersom mannen min er freelancemusiker og spiller mest på kveldene. I tillegg har vi en baby som har sovet mye - i den første tiden sov hun nesten hele tiden, og dermed ble ikke overgangen fra ikke-baby til baby så veldig stor sånn sett. Jeg kunne lese bøker og holde på med mine ting som før. (Nå er det mer aktivitet, og ikke fullt så mye lesetid lenger!) Hun sov alltid lenger enn meg om morgenen, så jeg kunne ta lange dusjer og lese og drikke te før hun våkna. Det føltes som at vi hadde allverdens tid, hele året lå foran oss, våren kom og vi kunne være mer ute, sommeren var deilig og vi trillet turer til sjøen hele tiden, og så kom høsten som var så nydelig. Året gikk veldig fort, men samtidig var jeg veldig bevisst på å kjenne etter hvor deilig det var å ha fri mens jeg hadde det. Jeg tenkte også mye på at jeg er glad og takknemlig for å kunne ha så lang permisjon, at jeg ikke må si opp jobben for å være sammen med babyen min det første året. Vi er heldige i Norge!




Vi var jevnlig sammen med Maren og Ine og babyene deres i vår lille hjemmesnekra barselklubb (baby&bakst), og det var kjempekoselig å møtes på kafé eller å besøke hverandre. I tillegg hadde jeg en barselgruppe satt sammen av helsestasjonen her jeg bor. Vi ble også kjent med noen andre. Jeg vil egentlig anbefale å bli kjent med noen, og helsestasjonen kan være et fint utgangspunkt. Jeg opplevde at det som ganske lavterskel å bli kjent med noen, siden de aller fleste virket interesserte i å prate med andre som også hadde baby. Det var ikke så vanskelig å komme i prat med andre. Å komme seg ut i blant, møte andre i samme situasjon som man kan diskutere absolutt alt babyrelatert med, det er ikke dumt. Særlig når barna er jevngamle og man kan følge hverandre på den måten. Å sitte rundt et kafébord og snakke om leggetider og rutiner, babymat og hvilke steder de har best stellerom - det er i grunnen ikke sånt som er så interessant for andre som ikke har baby, men gull verdt når man er midt oppi det selv. Derfor: Oppsøk andre i permisjon! (Jeg husker det var en til som meldte seg i kommentarfeltet da oppdragsgiveren ba meg skrive om dette, så kanskje dere kan kobles på et vis?)  Det finnes jo sikkert mange nettforum der man kan bli kjent med "likesinnede" også. Jeg vet mange har høy terskel for å bli kjent på den måten, jeg har det egentlig selv, men når det gjelder babyer så har man noe til felles som er hovedtemaet her - man trenger jo ikke å ta utgangspunkt i at man skal danne vennskap for livet akkurat. Men det er hyggelig å henge med noen mens man er i permisjon. Så kan man jo være heldig og treffe på noen som det blir full match med! I min barselgruppe hadde vi ikke så mange treff, men vi laga en Facebookgruppe og har hatt ganske mye kontakt der. 




Vi var ofte i parker i sommerhalvåret. Vi hadde et pledd liggende i kurven under vogna og brukte det mye. Slottsparken, særlig Dronningparken, er veldig hyggelige steder - og jeg ble jo helt avhengig av å trille der i høst når løvet var på det mest fargerike. Innom Kaffebrenneriet på Saga kino (ingen trapp) for å kjøpe med takeout-te og en havrekjeks, trille opp til parken, sitte på en benk i sola med ei bok mens babyen sov. Da det ble kaldere og mer høst, trilla vi mest i området her vi bor for å få henne til å sove, så kunne hun sove utenfor huset mens jeg var inne og leste eller gjorde forefallende man ikke får gjort mens babyen er våken. Men på våren og sommeren, da hun var liten og fremdeles sov to-tre ganger pr dag, trilla vi lange turer på grusveier, langs enger, ned til sjøen og virkelig inhalerte naturopplevelser. Så inderlig fint! Når man er i full jobb tar man seg sjelden tid til å gå alle de koselige småveiene, i alle fall ikke i dagslys. Halve året er det jo mørkt nesten hele tiden når man har fri.. så det var en kjempefin oppdagelse og opplevelse. Oppdagelsesferd i eget område, på veier bussen ikke kjører! 




Det er stellemuligheter flere steder enn man tror, men ikke alltid så enkelt å få med vogner inn overalt. I sommerhalvåret er det dog enklere å sitte ute med sovende baby i vogn, eller sitte i vinduet og ha vogna ute. Jeg var mye på Baker Hansen i Haakon VIIs gate, hvor jeg kunne ta med vogna inn. Eldorado bokhandel har ok stellerom, Steen&Strøm har stellerom, lekerom og ammekrok oppe i lekebutikk-etasjen, og ellers tror jeg vi fikk stelt babyen vår stort sett overalt der vi var. Naturligvis med litt ulik standard på fasilitetene her og der. 




Vi tenkte å gå på babykino men glemte det, og plutselig hadde vi en mobil baby som garantert ikke ville holde seg i ro lenge nok til at vi fikk med oss noe av filmen, så det utgikk. Men vi har gått (og går fortsatt) på musikkgruppe, og det kan jeg virkelig anbefale! Veldig hyggelig å gjøre noe sammen med babyen sin som er på begges premisser, tilpasset både mor/far og barn, og som alle har glede av. Det finnes babysang flere steder, både på biblioteker, i kirker og på Sentralen i Oslo sentrum, og vi meldte oss på "Musikk i livets begynnelse" i Josefinesgate. Ukas høydepunkt for datteren vår! Hun elsker det, vi synger og klapper og danser og hun får spille på instrumenter. Anbefales virkelig! 

Bibliotekene har gjerne barneavdelinger som er hyggelige å ta med babyene til. Fint sted å bli kjent med andre også! 

Ellers var vi på kafé omtrent hele tiden. Benyttet enhver anledning. Aller lettest var det mens hun var bitteliten, men nå er det jo kjempehyggelig at hun sitter i babystol sammen med oss og er mer sosial. Men så lenge hun lå i bagen i vogna, hadde jeg alltid ei bok liggende i fotenden - og denne dro jeg opp så snart hun sov, og jeg fant en benk å sette meg ned på. 

(Eventuelle spørsmål tas gjerne i mot i kommentarfeltet! Jeg kunne også gjøre et forsøk på å formidle kontakt mellom dere som er i permisjon, litt usikker på hvordan man kan løse dette, men send meg en mail på glamourbibliotekaren at yahoo dot com så kan vi gjøre et forsøk!)



8 kommentarer:

Ine sa...

Fint innlegg! Blir jo rent nostalgisk! <3

Anonym sa...

Hurra, perfekt for meg som har termin i slutten av måneden! Lurer på om du også kan skrive litt om utstyr, hva du kjøpte, nytt og brukt og hva du ikke fikk bruk for, hva du fikk mer bruk for enn du trodde og sånt. Hvis du vil? Takk!

Randi sa...

Så koselig innlegg. Har lurt litt på hvordan dere har hatt det. Har jo fått inntrykk av at det har vært veldig bra, og har stor respekt for at du ikke har villet dele så mye. Fint å lese, og det gir meg lyst til å prøve på en til... tenker mye på hvordan det ville vært å få en tredjemann, en attpåklatt, nå. Spennende tanker! Ha en god helg Glamourbibliotekaren.

Trofast leser sa...

Hyggelig lesing! Mitt yngste barn er bare 6-7 uker eldre enn barnet ditt, så jeg har kost meg med innleggene dine. Vi gikk også på Musikk i livets begynnelse hos fabelaktige Åslaug Berre, det anbefaler jeg alle som bor i området å gjøre! Og så gikk vi på barnesang i kirka vår her i tillegg. Hvis jeg får slenge på et par anbefalinger til de som venter første barn så er det å sørge for å ha gode sko og jakke/ kåpe du føler deg vel i og som tåler litt vær, samt å ha vannflaske (særlig viktig for de som ammer) og en energibar/ banan/ matpakke i stelleveska, så blir trilleturen bra for mor også! Og gode ørepropper/ -telefoner hvis du vil høre musikk/ radio/ podcast mens du triller sovende baby (NB! Følg med både på barnet og trafikken rundt deg!).

Hun som spurte sa...

Tusen takk for svar! Så heldige dere er som har fått være hele familien sammen så lenge og mye. Det er jo en ekstra luksus. Jeg kjenner jeg er litt delt når jeg tenker på å dele tiden med pappaen, vil jo ha det mest mulig likestilt, men føler meg også litt grådig og vil ha flest mulig uker selv. Har så vidt kommer i gang med helsestasjonsgruppe her vi bor og har også tatt opp kontakten med noen gamle venninner som har fått baby, så da er det bare å komme seg opp av sofaen! Og ja, tenk så heldige vi er som får alt dagslyset og få følge årstidene på enn helt annen måte enn når jeg jobber. Får alltid masse årstidsinspirasjon og generell carpe diem-pepp fra Glamourbibliotekaren, takk for det!

Anonym sa...

Så fint innlegg, takk for gode ideer! Blir nok noen Oslo-turer med babyen framover, gleder meg spesielt til å sitte på gresset med en bok i Slottsparken! Elin.

Glamourbibliotekaren sa...

Ine: Ja, jeg også!

Anonym: Det kan jeg gjøre! Bra idé.

Randi: Så fint å høre! Tredjemann høres umiddelbart koselig ut :)

Trofast leser: Trilleturtips (og lignende) kunne være et eget innlegg en gang, takk for forslag!

Hun som spurte: Så bra! Ja, likestilling, jeg er jo pro det på alle områder i livet så å si uten unntak - det eneste man også bør ta med i beregningen når det gjelder hvordan man skal dele permisjonen, er at det er bare den ene av foreldrene som 1) har gått gravid i ni måneder 2) har vært gjennom en fødsel 2) ammer døgnet rundt - med alt det medfører seg av fysiske komplikasjoner og mangel på nattesøvn. Noen trenger lenger restitusjon enn andre. Greit å ha i bakhodet når man skal planlegge hvordan permisjonen skal deles. Man skal i alle fall ikke ha dårlig samvittighet om man ikke kjenner seg klar til å jobbe igjen etter fem-seks måneder. Ha en fin permisjonsvår! Det blir lysere og lysere for hver dag nå, hurra!

Elin: Det høres ut som en god plan!

Anonym sa...

Det høres ut som om dere har hatt en fantastisk år, alle tre i den fine familien din. :)

Jeg blir oppriktig glad på dine vegne over at det har vært så bra, og så ble jeg også veldig takknemlig for at du viser forståelse for at det ikke alltid er slikt. Permisjonsårene var av de tyngste i livet mitt av flere ulike grunner, og da hjalp det ikke med alle som sa at "bare gjør slik og sånn". (Det føles nesten som å forsure kommentarfeltet dette her, det er overhodet ikke meningen!)