Når det blåser så friskt og herlig og sola skinner utover kvelden, må jeg ned til sjøen. I går kveld gikk jeg en lang tur, og akkurat i det jeg kom over en bitteliten bakketopp og hadde den skimrende blå fjorden foran meg, begynte Joni Mitchell å synge "Help me":Jeg fikk lyst til å løpe og hoppe og danse. Jeg gjorde det delvis også, nedover og nedover til jeg kom til sjøsprøyt og bølgeskvulp. Og syrinene duftet hele veien, det var magisk. Den låta er åpent landskap og blå himmel med sol.
5 kommentarer:
Et fantastisk syrinbilde!!
Det er nesten så du fornemmer tantene Brun, Grønn og Fiolett innenfor gjerdet. Tante Fiolett sittende på en hvit hagebenk med finere broderi i hånden! Mens ett eller annet nystekt dufter fra tante Bruns kjøkken.
Men hvor ER disse vakre syrinene?
Eli: Ja! Bare onkel Blå holder seg langt unna!
Tonemor: I nærheten av der jeg bor, hvilket jeg ikke pleier å opplyse om her i bloggen.
Det skjønner jeg! og du har jo allerede anbefalt trikken bak slottet. Mine hvite syriner ved inngangsdøren blomstrer for første gang. Grønn dør og hvite syriner, det høres ikke dumt ut, vel. På sikt et frodig inngangsparti håper jeg.....
Inspirerande och vackert! I förra veckan, när jag cyklade till jobbet, kände jag doften av vårens första syrener.
Legg inn en kommentar